Egenprodusert solstrøm på Tunga

Solcelleanlegg

På initiativ fra Argon Elektro, leietaker i Yngvald Ystgaardsvei 15, har vi installert et solcelleanlegg på taket av bygningen. Det forsyner eiendommen med egenprodusert solstrøm. Argon Elektro ønsker seg mer erfaring med en slik installasjon, med tanke å installere denne typen systemer også til andre kunder etter hvert. For vår  del var dette også en god mulighet til å få erfaring med lokalproduksjon av solstrøm, og om dette er en energiløsning som vi skal videreutvikle og eventuelt bruke på flere eiendommer senere.   

Fra energisluk til lavernergibygg
Ingvald 
Ystgaardsvei 15 er et fire etasjes kontorbygg som ligger på Tunga, fem km øst for Trondheim. Vi overtok bygget i 2014, og i 2017 var bygget gjenstand for en omfattende rehabilitering. De viktigste tiltakene var etterisolering, utskifting av vinduer til lavenergistandard, solavskjerming og bytte av fasadekledning. Bygget er totalt på 3892 m2, og oppfyller i dag kravene til lavenergistandard.   

Solcelleanlegget
Norsolar
 AS leverte solcellpanelene, totalt 102 stk med en effekt på 300 Wp pr stk. I tillegg leverte de inverter og montasjesystem. Argon Elektro stod for montasjen, og Ingvald Ystgaardsvei 15 AS eier systemet. Systemet er designet slik at all egenprodusert strøm fra panelene brukes internt av Argon Elektro, altså ingenting selges tilbake ut på nettet.  

Anlegget ble satt i drift i juli 2021, og ligger så langt an til å produsere i overkant av 21.000 kWh/år. I sommerhalvåret, hvor forbruket er lite og produksjonen høy, dekker solproduksjonen opp mot 75% av Argon Elektros forbruk. For hele året dekker solproduksjonen opp omtrent en tredjedel av Argons forbruk. Andelen som dekkes av solstrøm om vinteren er naturlig nok betydelig lavere enn om sommeren grunnet lavere produksjon og høyere oppvarmingsbehov.   

Argon har installert skjermer i sine felleslokaler hvor produksjon og forbruk vises i realtime, noe som gir en ekstra inspirasjon til å bruke mindre strøm. Bygget får nå levert ca 70 kWh/m2/år fra nettet, noe som er meget lavt for denne type kontorbygg.  

Lokal produksjon av strøm
I sin langsiktige markedsanalyse i 2020 anslår Statnett behov for ny kraft i Norge fram mot 2050 til å være mellom 40-50 
TWh, eller en økning på 30-40% fra dagens nivå. Dette er en formidabel økning som krever enorme investeringer i produksjon og infrastruktur. 

I dette bildet vil egenprodusert, lokal produksjon være en viktig bidragsyter for å redusere investeringsbehovet. Egenprodusert solstrøm avlaster det overliggende kraftnettet, og frigjør kapasitet til andre sektorer som transport og industri som har et stort behov for elektrisitet for å kunne fase ut de fossile energibærerne. 

I tillegg til fordelen med å bruke egenprodusert, fornybar kraft, kan det også være CO2 gevinster å hente fra et slik solstrømanlegg. Ifølge NVE er 98% av produsert strøm i Norge fornybar, i all hovedsak basert på vannkraft.  

Europeisk kraftmarked
Imidlertid er Norge en del av et større europeisk krafthandelsmarked, noe som betyr at strømmen vi forbruker i Norge ikke nødvendigvis er produsert ved hjelp av vannkraften. Det avhenger hvor stor andel av strømmen som har opprinnelsesgarantier (som i praksis betyr at de er produsert med fornybare kilder).  Dette er en kompleks problemstilling, hvor det er mulig å argumentere for at strømmen brukt i Norge både er tilnærmet utslippsfri eller hovedsakelig består av europeisk restmiks som i større grad er basert på fossile kilder.
 

Er solceller bærekraftig?
Produksjon av solceller krever også forbruk av råstoffer og bruk av energi. Beregninger viser at miljøbelastningen av produksjonen av selve solcellepanelene i gjennomsnitt blir gjort opp energimessig etter 2-3 år i bruk, dersom europeisk restmiks legges til grunn. Altså energien som går med til produksjon hentes inn på 2-3 år med produksjon. Med en levetid på 25 - 30 år vil solcellepanel gi mange år med miljø- og energigevinst. 

Da gjenstår bruken av ressurser som går med til produksjon av panelene og styringssystemene. Et solcelleanlegg består av mye silisium, som er et veldig vanlig mineral. Men det er også flere andre mineraler som inngår, som det er større knapphet på. Det medfører at vi som forbrukere må være oppmerksomme på at solcellepaneler, i likhet med annen elektronikk, blir håndtert på en forsvarlig måte når de til slutt skal kastes. I Norge er det gode systemer for håndtering av elektronisk og farlig avfall, så dette burde være uproblematisk hos oss.  

Med et slikt bakteppe kan egenprodusert solstrøm gi et meget hyggelig energi- og CO–regnskap, noe som er i tråd med både Argon Elektro og vår egen bærekraftstrategi.