Barndomsminner fra Åfjord

1992-i-Potetåker-web

Vi jobber nå med boligprosjektet vårt Grilstad Gård som snart kommer for salg. I den forbindelse dukker det opp minner jeg har fra oppveksten, når jeg var på gården til min bestemor og bestefar.

Biltur fra byen og is på ferga. Så til bestemor og bestefar. De bodde på Tørhaug. Bestefar ble kalt gris-Per, og det var bare fordi han var så god på gris. Husker jeg fikk være med i fjøset. For et bråk, og så fasinerede hvor fort det ble stille når de fikk mat. Jeg måtte bidra. Skuffe skit, strø spon, gi mat og vann. Grisungene måtte ligge under varmelampa. Vi måtte passe på at mora var vennlig og at de fikk mat. Også kuene – eller kyr, for det heter ikke kuer. Vaske jur, melke for hånd, sette på melkemaskin og se hvor mye melk det ble. Gi kalvene råmelk og litt på et fat til katta. Putte hånda inni den varme munnen til kalven, kjenne trykket og den rue tunga.  

Plukke stein fra åkeren og sitte på i traktor. Være med inn i jordkjelleren. Der var det rar lukt og masse gammelpotet. Den skulle settes. Også komme tilbake på høsten. Bestemor hadde alltid på de samme støvlene. Så morsomt når mange kom for å bidra. Potet og gulrot skulle opp. Det skulle gjøres på en spesiell måte så jeg fikk opp gulrota hel. Noen ganger var de råtne og noen ganger var det rare formasjoner. Vi bare børstet av jorda og spiste den. Jord under neglene og sliten i kroppen, men mye latter, saft og brødskive med brunost. Det var alltid sol, jeg var til stor hjelp og det var ikke kjedelig et sekund.